Kystartilleriet
Vi kan grovt si at Kystartilleriet i Vestfold hadde to nasjonale hovedoppgaver under den kalde krigen. Den ene var å beskytte innseilingen til byene og kaianleggene i fylket og regionen. Den andre og viktigste oppgaven var invasjonsforsvaret av Oslofjorden. Kystartilleriet og Marinen skulle stanse fiendtlige forsøk på å ta kontroll over det strategiske tyngdepunktet i Norge – hovedstaden. Kystartilleriet skulle også stanse landsetting av fiendtlige styrker som kunne ta over viktige knutepunkt og anlegg ved et større angrep mot landsdelen, og beskytte og sikre egne og allierte styrker.
Teknologien og operasjonsmønsteret gjorde at fortene etter hvert ble overflødige. Fra midten av 80-tallet avløste flyttbare missilutskytningsenheter delvis de stasjonære anleggene. Samarbeid med fartøy fra Marinen ville gi dybde og mobilitet i forsvaret. Stasjonære fort var sårbare fordi den antatte motstanderen kjente til at de eksisterte, og fortets evne til å overleve sammenfalt med de fortifikatoriske dimensjonene.
Oddane fort
Oddane fort ved Nevlunghavn ble opprettet i 1941 for å dekke innløpene til Skien, Porsgrunn og Larvik. Anlegget må sees i sammenheng med Tangen fort ved Langesund på den andre siden av fjorden i Telemark. Havneanleggene og industrien i Grenlandsområdet hadde, og har, stor nasjonalstrategisk betydning for landets evne til å produsere krigsviktige produkter. En av fortets oppgaver var å beskytte innseilingen til Grenland. Anleggene kunne også bestryke minefelt utenfor Vestfold-kysten.
Under krigen ble fortet gradvis bygget ut med bunkere for forlegning og ammunisjon, veier, brakker, nærforsvarsstillinger, minefelt og sperringer. To av hovedkanonene ble plassert i kasematt i 1944, mens de to andre ble plassert i brønner. Den tyske utbyggingen ble gjennomført med støtte av lokale entreprenører og sovjetiske krigsfanger.
Fortet ble overtatt av hjemmestyrkene da krigen var over, og etter hvert kom Kystartilleriet inn. I 1979-1980 ble kommandobunkeren og flere andre bygninger endret, og det ble montert nytt skyts. Opprinnelig armering på batteriet var 4x10,5 cm franske feltkanoner. Fortet ble bemannet og betjent av mobiliseringsmannskaper frem til det ble nedlagt i 1993.
Takket være en utrettelig kamp ført av grunneier Halvard Oddane, står Oddane fort den dag i dag omtrent i samme forfatning som ved nedleggelsen i 1993.
Vi kan grovt si at Kystartilleriet i Vestfold hadde to nasjonale hovedoppgaver under den kalde krigen. Den ene var å beskytte innseilingen til byene og kaianleggene i fylket og regionen. Den andre og viktigste oppgaven var invasjonsforsvaret av Oslofjorden. Kystartilleriet og Marinen skulle stanse fiendtlige forsøk på å ta kontroll over det strategiske tyngdepunktet i Norge – hovedstaden. Kystartilleriet skulle også stanse landsetting av fiendtlige styrker som kunne ta over viktige knutepunkt og anlegg ved et større angrep mot landsdelen, og beskytte og sikre egne og allierte styrker.
Teknologien og operasjonsmønsteret gjorde at fortene etter hvert ble overflødige. Fra midten av 80-tallet avløste flyttbare missilutskytningsenheter delvis de stasjonære anleggene. Samarbeid med fartøy fra Marinen ville gi dybde og mobilitet i forsvaret. Stasjonære fort var sårbare fordi den antatte motstanderen kjente til at de eksisterte, og fortets evne til å overleve sammenfalt med de fortifikatoriske dimensjonene.
Oddane fort
Oddane fort ved Nevlunghavn ble opprettet i 1941 for å dekke innløpene til Skien, Porsgrunn og Larvik. Anlegget må sees i sammenheng med Tangen fort ved Langesund på den andre siden av fjorden i Telemark. Havneanleggene og industrien i Grenlandsområdet hadde, og har, stor nasjonalstrategisk betydning for landets evne til å produsere krigsviktige produkter. En av fortets oppgaver var å beskytte innseilingen til Grenland. Anleggene kunne også bestryke minefelt utenfor Vestfold-kysten.
Under krigen ble fortet gradvis bygget ut med bunkere for forlegning og ammunisjon, veier, brakker, nærforsvarsstillinger, minefelt og sperringer. To av hovedkanonene ble plassert i kasematt i 1944, mens de to andre ble plassert i brønner. Den tyske utbyggingen ble gjennomført med støtte av lokale entreprenører og sovjetiske krigsfanger.
Fortet ble overtatt av hjemmestyrkene da krigen var over, og etter hvert kom Kystartilleriet inn. I 1979-1980 ble kommandobunkeren og flere andre bygninger endret, og det ble montert nytt skyts. Opprinnelig armering på batteriet var 4x10,5 cm franske feltkanoner. Fortet ble bemannet og betjent av mobiliseringsmannskaper frem til det ble nedlagt i 1993.
Takket være en utrettelig kamp ført av grunneier Halvard Oddane, står Oddane fort den dag i dag omtrent i samme forfatning som ved nedleggelsen i 1993.